Graf over strømforbruk i Home Assistant

01/08/2022

I disse dager er det mye fokus på strømpriser, så hvorfor ikke lage en fin graf som viser all info i et bilde i Home Assistant? Her er min graf akkurat nå:

Screenshot fra Home Assistant for vårt hus tatt 8/1 2022

Her er fremgangsmåten for hvordan du får en tilsvarende inn i din egen Home Assistant:

  1. Installer HACS. Husk å restarte HA etterpå.
  2. Installer Nordpool-integrasjonen via HACS. NB: I øyeblikket virker ikke versjon 0.0.3 som er siste release, men om du velger “master” i stedet for, så virker det. Husk å restarte HA etterpå.
  3. Installer Apexcharts-card via HACS-frontend. Husk å restarte HA etterpå.
  4. Slå på nordpool ved å skrive “nordpool:” på en egen linje i configuration.yaml.
  5. Slå på sensorene for nordpool du trenger via følgende kode i configuration.yaml under sensor (merk at tallene under “additional_cost er mine egne tall for nettleie – her har jeg tatt energi-leddet fra nettleien og plusset på årsavgiften delt på mitt estimerte forbruk) (husk å validere configuration.yaml og restarte HA etterpå):
    - platform: nordpool

      # Should the prices include vat? Default True
      VAT: True

      # What currency the api fetches the prices in
      # this is only need if you want a sensor in a non local currecy
      currency: "NOK"

      # Helper so you can set your "low" price
      # low_price = hour_price < average * low_price_cutoff
      low_price_cutoff: 0.95

      # What power regions your are interested in.
      # Possible values: "DK1", "DK2", "FI", "LT", "LV", "Oslo", "Kr.sand", "Bergen", "Molde", "Tr.heim", "Tromsø", "SE1", "SE2", "SE3","SE4", "SYS", "EE"
      region: "Bergen"

      # How many decimals to use in the display of the price
      precision: 34

      # What the price should be displayed in default
      # Possible values: MWh, kWh and Wh
      # default: kWh
      price_type: kWh

      # This option allows the usage of a template to add a tariff.
      # now() always refers start of the hour of that price.
      # this way we can calculate the correct costs add that to graphs etc.
      # The price result of the additional_costs template expects this additional cost to be in kWh and not cents as a float
      # default {{0.0|float}}
      # Additional costs per kWh
      additional_costs: '{% set s = {
        "hourly_fixed_cost": 0.0,
        "winter_night": 0.44504,
        "winter_day": 0.44504,
        "summer_day": 0.50629,
        "summer_night": 0.506290,
        "cert": 0.01
}
%}
{% if now().month >= 5 and now().month <11 %}
    {% if now().hour >=6 and now().hour <23 %}
        {{s.summer_day+s.hourly_fixed_cost+s.cert|float}}
    {% else %}
        {{s.night+s.hourly_fixed_cost+s.cert|float}}
    {% endif %}
{% else %}
    {% if now().hour >=6 and now().hour <23 %}
        {{s.winter_day+s.hourly_fixed_cost+s.cert|float}}
    {%else%}
        {{s.winter_night+s.hourly_fixed_cost+s.cert|float}}
    {% endif %}
{% endif %}'
  1. Så kan du legge til kortet med selve grafen i lovelace-dashboardet ditt. Her må du endre sensor-navnene til dine egne data.
type: custom:apexcharts-card
header:
  show: true
  title: Forbruk pr. time vs strømpris inkl. nettleie
  show_states: true
  colorize_states: true
now:
  show: true
  label: Nå
graph_span: 72h
span:
  start: day
  offset: '-24h'
apex_config:
  xaxis:
    labels:
      format: dd
      show: true
  chart:
    height: 300px
    zoom:
      enabled: false
    toolbar:
      show: false
      tools:
        zoom: false
        zoomin: false
        zoomout: false
        pan: false
        reset: true
  tooltip:
    fixed:
      enabled: true
      position: topLeft
yaxis:
  - id: first
    apex_config:
      min: 0
      max: auto
      opposite: true
      forceNiceScale: true
      decimalsInFloat: 2
      labels:
        show: true
  - id: second
    apex_config:
      min: 0
      max: auto
      opposite: false
      forceNiceScale: true
      decimalsInFloat: 0
      labels:
        show: true
all_series_config:
  stroke_width: 4
series:
  - entity: sensor.nordpool_kwh_bergen_nok_34_095_025
    yaxis_id: first
    name: Pris i dag
    type: area
    curve: stepline
    extend_to_end: false
    float_precision: 3
    stroke_width: 2
    opacity: 0.09
    color: cyan
    show:
      in_header: false
      legend_value: false
    data_generator: |
      return entity.attributes.raw_today.map((p) => {
        return [new Date(p.start), p.value];
      });
  - entity: sensor.nordpool_kwh_bergen_nok_34_095_025
    yaxis_id: first
    name: Pris i morgen
    type: area
    curve: stepline
    extend_to_end: false
    float_precision: 3
    stroke_width: 2
    opacity: 0.09
    color: magenta
    show:
      in_header: false
      legend_value: false
    data_generator: |
      return entity.attributes.raw_tomorrow.map((p) => {
        return [new Date(p.start), p.value];
      });
  - entity: sensor.accumulated_consumption_current_hour_rindane_5
    yaxis_id: second
    name: Forbruk / time
    type: column
    float_precision: 2
    stroke_width: 2
    opacity: 0.2
    color: orange
    show:
      in_header: true
      legend_value: false
    group_by:
      func: max
  - entity: sensor.nordpool_kwh_bergen_nok_34_095_025
    yaxis_id: first
    name: Strømprisen nå
    type: area
    curve: stepline
    extend_to_end: false
    float_precision: 3
    stroke_width: 2
    opacity: 0.09
    color: gray
    show:
      in_header: true
      legend_value: false

Voila, så skulle det dukke opp en fin graf hos deg også. Husk at du kanskje må force-refreshe browseren før ting virker når du legger til nye ting via HACS osv.

Smarthus – en begynnelse

11/03/2019

Hele andre-etasjen vår er pepret med spot’er der ca. halvparten nå har sluttet å virke.  Det var derfor noe som måtte gjøres, og det var en god anledning til å starte på smarthus-prosjektet jeg har tenkt på lenge.  Jeg snakket med mange, blandt annet noen kollegaer, og Anders fikk meg inn på det sporet jeg endte opp med.  Her vil jeg skrive litt om prosessen, både som tips for andre, men også litt som notater til meg selv, om hvordan jeg satte det hele opp.

Først installerte jeg Home Assistant på en Ubuntu-server som kjører i VMWare Workstation på min stasjonære maskin.  Jeg kjørte en ganske standard install med Home Assistant i docker.

  1. Installer Docker: https://docs.docker.com/install/linux/docker-ce/ubuntu/
  2. Installer Home Assistant: https://www.home-assistant.io/hassio/installation/#alternative-install-on-a-generic-linux-host
  3. Konfigurer ferdig Home Assistant ved å gå til IP’en på port 8123.  Om du har mDNS på hjemmenettet kan du også bruke hassio.local i stedet for IP’en.

Så handlet jeg litt ting på Kjell.com: En Raspberry Pi 4 B og kabinett, et 32gb microsd-kort, en Conbee 2 USB-dings for å styre Zigbee-dingser og en 10 meter aktiv USB-skjøt for å kunne lettere få USB-dingsen nærmest mulig pærer og annet som skulle parres.  På denne installerte jeg Raspbian Buster Headless-image.  Så la jeg til en fil “SSH” på roten på boot-partisjonen og satte inn kortet i Raspberry Pi’en og bootet den.  Etter en stund kom den på nett og jeg kunne koble meg til.  Så satte jeg opp trådløs på den via webgrensesnittet slik at den kan flyttes rundt i huset lettere med strøm fra et kraftig USB-batteri når jeg skulle parre dingser.

Home Assistant (HA) detekterte automatisk mange ting, bl.a. deCONZ Gateway (Raspberry PI’en), værmelding fra met.no og diverse enheter med Google Cast.

Så var tiden inne for å prøve å legge til noen av det jeg hadde vært på Ikea og handlet.  Jeg hadde kjøpt inn:

  • Pærer i forskjellige sokkelstørrelser
  • Switcher i to varianter (to og 5 knapper)
  • Spot’er for innebygging
  • Adaptere for å putte mellom apparater og stikk-kontakten for å styre ovner, varmtvannsbeholder osv.
  • Bevegelses-sensorer

Jeg begynte med noen pærer og puttet en av dem i en lampe på kontoret.  Det skulle vise seg å være en selsom opplevelse å få det til å snakke sammen.  Men etter mye googling og prøving og feiling, kom jeg frem til at følgende metode virker i nesten alle tilfellene, hvis ikke gjentaes den bare:

  1. Få Conbee 2-usb-dingsen veldig nærmt (type 5-10 cm)
  2. Åpne webgrensesnittet til Phoscon og under lights, sett den til å lete etter nye lys (øk gjerne tiden den leter fra 1 til 10 minutter)
  3. Slå på lyset
  4. Slå av og på lyset til sammen 6 ganger med ca. et halvt sekund i hver status (halvt sekund av, halvt sekund på, halvt sekund av osv)
  5. Når du slår det på igjen siste gangen, skal pæren dimme ned og pulsere kraftig, ikke bare sånn litt.  Om den bare pulserer bittelitt, gjenta punkt 4
  6. Vent litt (opptil et minutt eller så) og pæren skal dukke opp på websiden til Phoscon.  Da kan du rename den.  Siden det er flere pærer i hver lampe, laget jeg navn på hver pære som beskriver nøyaktig hvilken det er, slik at det er lett å finne igjen senere.  F.eks. “Taklampe kontor pære 1 mot døren”, “Taklampe kontor pære 2 med klokken” osv.
  7. Lag så en gruppe på forsiden til Phoscon og legg til pærene som skal høre sammen
  8. For å få de til å dukke opp i Home Assistant, kan du enten vente, restarte Home Assistant eller så kan du gå til Developer Tools -> Services og kjøre servicen “deconz.device_refresh”.  Etter det skal de dukke opp under “Configuration” -> “Entity Registry”.

Så var det tid for å få en bryter til å virke.  Det er samme prosedyre for de to typene jeg kjøpte på Ikea:

  1. Gå til switches i Phoscon, og velg add new switch og Ikea og “Trådfri remote control”
  2. Trykk på connect-knappen bakpå bryteren 4 ganger ganske kjapt
  3. Etter en liten stund dukker den opp i webgrensesnittet der du kan rename den til et passende navn
  4. Foreløpig har jeg ikke konfigurert disse i HA, men bare lagt de til i gruppen de skal styre i Phoscon.  Men her er det jo mange muligheter.

Så var det bevegelses-sensor:

  1. Gå til sensors i Phoscon, og velg add new sensor og Ikea og Trådfri Motion Sensor
  2. Trykk på connect-knappen bakpå bryteren 4 ganger ganske kjapt
  3. Etter en liten stund dukker den opp i webgrensesnittet der du kan rename den til et passende navn
  4. Foreløpig har jeg ikke konfigurert disse i HA, men bare lagt de til i gruppen de skal styre i Phoscon.  Men her er det jo mange muligheter.

Så adapter.  Disse legges til som lys i Phoscon og alt er likt med unntak av at i stedet for å slå av og på lyset 6 ganger, så stikker du inn en tynn sak i et lite hull på enden av adapteret i 5 sekunder, og så parres de.  Jeg har bestilt temperatursensorer fra Kina, så foreløpig har jeg ikke satt opp noe styring av ovnene.  Sensorene er disse: https://www.aliexpress.com/item/32962364774.html.  Jeg har også bestilt noen dør/vindu-sensorer: https://www.aliexpress.com/item/32947297034.html.  Jeg håper disse sakene fra Kina virker som de skal, men det får jeg ikke testet på noen uker enda.

Så tenkte jeg det var på tide å få en ekstern tilgang til HA, så jeg satte opp sertifikat med Let’s Encrypt og dynamisk DNS med Duck DNS via addons i HassIO:

  1. Legg til addon for Let’s Encrypt via Hass.io->Add-on-store (Install og vips er den inne)
  2. Endre config til f.eks.
    {
    “email”: “<din email>”,
    “domains”: [
    “ditt domene på duckdns.org”
    ],
    “certfile”: “fullchain.pem”,
    “keyfile”: “privkey.pem”,
    “challenge”: “http”,
    “dns”: {}
    }
  3. Så må du videresende port 80 i routeren din inn til maskinen som kjører HA
  4. Trykk start på Let’s Encrypt og nederst skal du så se logg over at alt gikk bra.
  5. Nå kan du fjerne port-forwardingen for port 80
  6. Legg til addon for Duck DNS
  7. Endre config til f.eks.
    {
    “lets_encrypt”: {
    “accept_terms”: false,
    “certfile”: “fullchain.pem”,
    “keyfile”: “privkey.pem”
    },
    “token”: “<ditt token fra duckdns.org>”,
    “domains”: [
    “ditt domene på duckdns.org”
    ],
    “seconds”: 300
    }
  8. Trykk start og loggen nederst på siden skal nå vise at domenet ditt er oppdatert.
  9. Det kan være lurt å la begge disse stå på “Start on boot”, så er du sikker på at de oppdaterer seg selv.
  10. Rediriger så port 443 i routeren din til IP’en for home assist på innsiden (eller en annen port om du vil).  Den skal peke på port 8123 på HA-serveren.
  11. Legg til noe sånt som dette i configuration.yaml på HA-serveren:
    http:
    base_url: <ditt domene på duckdns.org>
    ssl_certificate: /ssl/fullchain.pem
    ssl_key: /ssl/privkey.pem
  12. Restart HA og du skal kunne nå Home Assistant via ditt eget domene på https.  Merk at noen routere ikke godtar loop-back så det kan hende du må bruke IP’en internt hjemme (https på port 8123) og ignorere sertifikat-advarsel.  Min har ikke dette problemet.

Så satte jeg opp integrering mot Verisure alarm-systemet som vi bruker (har tenkt å si dette opp når jeg er kommet lenger i prosessen med smart-hjem).  Det er så enkelt som å legge til dette i configuration.yaml og restarte HA:

verisure:
username: <brukernavn/email hos Verisure>
password: <passord hos Verisure>
default_lock_code: <kode for å låse alarmen>
code_digits: <antall siffer i koden din, min er 6>

Etter dette dukket alle sensorene til Verisure opp, samt kodelåsen på inngangsdøren, alarmpanel osv.  Det kan være lurt å gå inn og slå av tofaktor på alarm og kodelåsen, ellers er det vanskelig å bruke denne på et fornuftig vis i HA.

Jeg bruker Tibber som strømselskap.  Det er et realt silicon-valley-selskap, men i Norge.  Disse har laget mye kult rundt strømstyring og smarthus, og om du også bytter til de, bruk gjerne denne lenken, så får vi begge 500 kroner i nettbutikken deres til å handle for: https://invite.tibber.com/6a592f5d.  De har blandt annet en dings de kaller “Pulse” som du kobler til HAN-porten i den smarte strømmåleren din, og gjør at du får lest av live strømforbruk.  De gir i tillegg tilgang på live strømpris, AI-assistert værmelding i forhold til når det kan være lurt å slå på ovner osv.  For å få Tibber inn i HA gjorde jeg som følger:

  1. Logg på https://developer.tibber.com/ og kopier ut API-nøkkelen din
  2. Legg følgende inn i configuration.yaml og restart HA:
    tibber:
    access_token: <din API-nøkkel>
  3. Nå skal du få tilgang på data fra Tibber automatisk

Så la jeg til Tesla’en slik at jeg kan lese av sensorer som gjenværende batteri, temperatur inne i bilen og utenfor bilen, hvor den er, om den lader, starte og stoppe lading osv.  Det er så lett som å legge til følgende i configuration.yaml og restarte HA:

tesla:
username: <din email brukt hos Tesla>
password: <ditt passord hos Tesla>

Etter dette skal alt jeg beskrev over dukke opp automatisk.

Så fant jeg ut at det hadde vært kjekt å få inn Grafana (og InfluxDB).  Det finnes add-ons for det også, så det er bare å legge de til via Hass.io -> add-on-store.  Å konfigurere de var derimot litt mer kronglete siden det virker som om noen av guidene er litt utdatert.  Jeg kom frem til at følgende var måten:

  1. Installer add-on for InfluxDB og start den, samt kryss av for “Show in sidebar”, klikk så på den som dukker opp i venstremenyen
  2. Gå til InfluxDB Admin og opprett en ny database homeAssist (f.eks.) med uendelig retention
  3. Gå til InfluxDB Admin og opprett en ny bruker homeassist (f.eks.) med et passord og “ALL” permissions (husk å lagre)
  4. Legg til følgende i configuration.yaml og restart HA:
    influxdb:
    host: a0d7b954-influxdb   (ikke endre dette, det gjorde jeg og da gikk det galt… det skal stå slik)
    port: 8086
    database: homeAssist (eller hva du kalte den i steg 2)
    username: homeassist (eller hva du kalte den i steg 3)
    password: <passord du satte i steg 3>
    max_retries: 3
    default_measurement: state
  5. Etter dette skal du kunne se i webinterface til InfluxDB -> Explore at det kommer data
  6. Så installerer du add-on for Grafana om du ikke har gjort det, krysser av for “Show in sidebar” og går til den
  7. Gå gjennom wizard.  Under oppsett av data source, velger du InfluxDB og følgende parametre:
    URL: http://a0d7b954-influxdb:8086
    Access: Server (default)
    Auth: With credentials
    InfluxDB Details:
    Database: homeAssist (eller hva du kalte den i steg 2)
    User: homeassist (eller hva du kalte den i steg 3)
    Password: <passord du satte i steg 3>
    HTTP Method: POST
  8. Save and Test skal nå gi grønt og success.  Du er klar for å lage deg grafer og dashboards.  Jeg kom over denne fine guiden for hvordan komme i gang, så jeg skriver ikke noe mer om det her: https://philhawthorne.com/getting-started-with-grafana-influxdb-for-home-assistant/ – hopp ned til seksjonen “Creating the first Chart”.

Så har jeg koblet opp “Home Assistant Cloud” med en testkonto hos Nabu Casa.  Vi får se om jeg beholder den, men foreløpig var det en grei sak for å få koblet ting til Google Assistant på en lett måte.  Dette finner du under “Configuration” -> “Home Assistant Cloud”.  Gå gjennom wizard’en som var rimelig rett frem, så får du koblet opp Google Assistant eller Amazon Alexa.  Under Google Assistant, kan du trykke på “Sync entities to Google” for å oppdatere hvilke enheter du har, samt “Manage Entities” for å velge bort enheter du ikke ønsker å eksponere til Google.  Etter dette er det lett å styre ting via Google Assistant, enten på mobilen eller via Google Home/Home Mini.  F.eks. “Ok Google, slå på lyset på kontoret”, “Ok Google, lås opp inngangsdøren” osv..

På mobilen (Android) har jeg installert Ariela som virker som det beste produktet for Home Assistant.  Den er genial både som app, men også som widgets for å lage små widgets for å slå av og på ting, se strømforbruket akkurat nå, starte lading av bilen osv osv.  Jeg gikk for den betalte versjonen, siden jeg leste at man ikke får med seg over config fra gratis-versjonen til betal-versjonen, så jeg orket ikke tanken på å gjøre det to ganger. Forelppig er jeg kjempefornøyd med den.  Jeg slo også på presence detection av meg via denne, slik at man inne i Home Assistant da vet med stor sikkerhet hvor jeg er, for å kunne automatisere på grunnlag av det.

Det var alt i denne introen, så kommer det mer etterhvert som jeg får satt opp mer automatisering.  Om noen har tips og innspill, ikke nøl med å komme med de i kommentarfeltet.

NB: På grunn av problemer med formattering i wordpress, kommer alle blokkene jeg har limt inn fra configuration.yaml uten mellomrommene på linje 2 og utover.  Husk at indentering er viktig i YAML, så etter innledende linje (f.eks. tesla:) skal alle påfølgende linjer som hører til den blokken ha indentering, f.eks. to mellomrom.

ReplayMod and OptiFine in Minecraft 1.14.4

07/30/2019

Since I struggled a bit to install these addons to Minecraft and get them to work together, I thought I would jot down a quick howto for others on how to get this working without any hassle.

Download:

For all downloads: make sure to get the version that matches your minecraft version (1.14.4 for me at the moment)!
Download all of the following to f.ex. your Downloads-folder:

 

The installation:

  • Double-click the fabric-installer*.exe and click on install
  • Double-click the OptiFine*.jar and choose extract. Save the MOD to f.ex. your Downloads folder
  • Go to the start-menu and type %APPDATA% and click enter, and you will get an explorer-window which should contain .minecraft – go into that folder, and make a new called “mods”.
  • Copy the following files from your Downloads to the mods-folder you just created:
    • fabric-api*.jar
    • optifabric-*.jar
    • OptiFine*MOD.jar (not the installer, but the extracted mod-file)
    • replaymod*.jar
  • Extract the ffmpeg you downloaded to %APPDATA%\.minecraft so it becomes .minecraft\ffmpeg\bin

Done. You will have a new choice in the dropdown in the vanilla launcher you can use to start Minecraft with Fabric and Replaymod + OptiFine.

Tur til Hallingdal Feriepark med Tesla X75D og Adria 663UK

05/31/2019

Langhelgen 30/5 til 2/6 2019 var det invitert til treff i Hallingdal Feriepark for de med Adria vogn eller bobil, det første treffet i en helt ny norsk Adria-forening.

Vi dro av gårde fra Florvåg på Askøy torsdag formiddag med 97% på batteriet i pøsende regnvær og rundt 7-8 grader i retning Voss Supercharger. Dette er et strekk på ca. 122km, og været var som sagt ganske dårlig – regn er dårlig for effektiviteten på kjøring.  I tillegg gikk det mye i rykk og napp, siden det var mange andre som skulle ut på langhelg – en kombinasjon av kø, folk som kjørte sakte osv. Så forbruket var forholdsvis høyt – rundt 444wh/km i snitt, der det var høyere hjemmefra og ut av Bergen siden det er mye start og stopp i rundkjøringer osv. og lavere når vi kunne ligge i jevnere hastighet mot Voss.

 

På Voss hektet vi av vognen og ladet en liten stund – vi har etterhvert fått god trening på å hekte av og på, så det er gjort på noen minutter.  Vi fikk grei hastighet siden vi ankom med 17% igjen på batteriet, Tesla Supercharger er ok 🙂  Ca. 100kw fikk vi, noe som gjør at det går rimelig kjapt.  Vi kom i snakk med andre som også var nysgjerrig på å dra vogn med Tesla, samt noen helt nye Tesla Model 3-eiere som trengte litt hjelp til å komme i gang med ladingen. Derfor ble vi stående litt lenger enn nødvendig, til ca. 78%.  Dette tok ganske nøyaktig en halvtime.

 

Så gikk turen videre det lille stykket til Eidfjord (53km), der vi hektet av vognen rett ved siden av Anchalees Thai Mat som har verdens beste Thai-mat – denne er verdt en tur til Eidfjord alene!  Så satte vi bilen på lading og kjøpte oss noe mat som vi inntok i salongen i en varm vogn.  Vi ankom Eidfjord med 41% på batteriet, og ladet til 98% mens vi spiste.  Forbruket fra Voss var faktisk litt høyt, men det er en del svinger, rundkjøringer osv. på dette strekket samt fremdeles drittvær – forbruket endte på 478wh/km.  Siden vi har det minste batteriet, og det er så stor stigning opp til Dyranut, trenger vi fullt batteri for å komme oss over.  Men bilen var ferdig før oss, så vi måtte hente den før vi var ferdig med middagen.

 

 

 

Turen gikk så over Hardangervidden til Hallingdal Feriepark i Ål.  Forbruket opp Måbødalen var ganske høyt, ca. 1100wh/km i snitt frem til Dyranut.  Men selv med en vogn bak som bremser selv, fikk vi mye strøm igjen på vei ned (slikt får man ikke på fossilbil…) og endte opp på ca. 500wh/km til sammen på dette strekket.  Det er ikke ille, når vi vet at det er ca. 1250 høydemeter fra Eidfjord til Dyranut.  Motoren ytte nærmere 200kw til tider oppover bakkene, det er bare helt utrolig å kjøre Tesla med campingvogn, man merker knapt at den henger bak der – det er så mye krefter!  På Dyranut var det tett snødrev i luften og 0-2 grader, men veien var heldigvis bar.  Over vidden var det varierende mellom skyet og snø i luften, og det blåste rimelig friskt.  Noen steder hadde det også blåst snø inn i veien, men det gikk greit selv på sommerdekk.

 

 

 

 

 

Vi kom frem til Hallingdal Feriepark med ca. 12% igjen på batteriet.  Turen hadde gått helt smertefritt, med kun litt lading på Voss og litt mer i Eidfjord.  Null stress å kjøre med elbil og campingvogn!

 

 

Til slutt noen stemningsbilder fra ferieparken.  Vogn med telt på plass, Hurramegrundt Lekeland, Høyt og Lavt klatrepark og ikke minst grillings – det hører med på camping.  I tillegg er det 4H barnegård, sykkelbane, kanoutleie, minigolf, restaurant og noen av de fineste dusj-fasilitetene vi har vært på.  Virkelig en park verd et (eller flere!) besøk.

Takk for denne gang!

First time towing our new caravan with our Tesla Model X 75D

03/06/2018

A couple of weeks after we got our Model X 75D we decided on buying a caravan.  When not towing anything, the 75kWh battery is big enough to get between superchargers, but when towing a big caravan the range is roughly cut in half, so how would this go? We really regretted not getting at least the 90kWh battery pack, but done is done so let’s see how that works out 🙂

At the big caravan exhibition in Lillestrøm (and after reading a lot on Internet including other Model X owners experiences) we decided on a Adria Alpina 663 uk which is very aero dynamical, only has one shaft and should be ok to tow.  It has a total weight (including the stuff we put in) of 2000kg.  Here are some pictures from the caravan exhibition:

This slideshow requires JavaScript.

Months went by, I got my drivers license for towing heavy stuff, and finally we were due to pick up our brand new 2018 model at Sunnmøre Caravan in Stryn during the winter holiday.  We planned one night at Stryn Camping to be close to the shop in case something went wrong, and one night at Førde on the way home.  Norway has a lot of chargers now, so it should be ok.

We arrived and picked up the Caravan from the very nice people at Sunnmøre Caravan.  We got a long introduction to how everything works, and off we went to Stryn Camping to test it out.  First time towing anything even close to this length (8.7 meters from end to the car), but the km or so went fine and we arrived and parked at the camping site.

We opted for the “mover” which means I can disconnect it from the car and remote control drive it like a remote controlled car.  It worked very well 🙂

At this point I should probably tell you that it is winter, and as cold as it gets in these parts of Norway: around -15 degrees Celsius.  The caravan however, has warm water circulating through the floor and walls, and it is insulated for winter usage down to -20.  However, this temperature does not really help on the range for electric cars, and Stryn is at the end of a long fjord in between very high mountains, so the first trip is a kind of an extreme test of how the Tesla will do towing this heavy caravan.  Tomorrow will be an exciting day – will we reach the next charger? The usage on the way up (without towing anything) was already high – close to 300wh/km, so it would be exciting…

The first evening we broke in the kitchen making a taco dinner.  The Caravan has an amazing kitchen with 3 gas cook tops, a gas oven with a builtin gas barbecue, a big refrigerator and freezer and a microwave oven, so no worries making food here!

The next morning, after sleeping very well in the hot Caravan (with around -15 to -20 outside), we had a nice breakfast.

20180302_093654

The car had been charging at the camping site during the night, but we arrived with an almost empty battery so 13amp charging had not exactly filled it up.  We charged for a little while at a Chademo quick charger in Stryn and then off we went towards Sandane Supercharger and then Førde having around 80% battery capacity.  We planned our trip through Nordfjordeid, since the road we arrived through over the Utvik mountain was really not very good for towing a big caravan.  This is the road we planned on going – charging at the Sandane Supercharger:

180306 - Rute fra Stryn til Førde

However, we did a n00b mistake and followed the in-car-navigation instead of looking at Google Maps while driving… This lead to taking the road along the fjord passing Blaksæter, Randabygda and lots of other very small places along the fjord.  This road was so narrow I could barely get past with the car and caravan, it was extremely bad with bumps, frost heave and sharp turns, and the whole way it was down to the small place at the fjord, up the mountain, down, up and so on.  180306 - Faktisk kjørevei fra Stryn til Lote ferjekaiWe were worried we might not reach the next charger, and extremely worried we would meet on-coming traffic at a bad spot.  Luckily we made it to Lote ferry pier with enough juice left to arrive safely at Sandane Supercharger.  What an extreme first leg with our new caravan!  The usage was very high, averaging at over 700wh/km on this part of the leg.  However what an amazing car the Model X is to tow a heavy caravan!  It has so much power, I am sure I would win a race against most fossil cars going uphill – with me towing the 2000kg caravan and the fossil car not towing anything.  We talked a little with the guys taking money for the ferry and when they heard where we had driven, they laughed hard.  It was not exactly the recommended route 🙂  The ferry was also electric – which is nice!20180302_135028

The rest of the trip went fine.  We stopped at the Sandane Supercharger, disconnected the caravan and charged the car while we went and ate some pizza at a local restaurant.  Then we drove to Førde and arrived at the camping site with no problems at all.  The Model X is just an amazing car, and the biggest problem is the narrow Norwegian roads that makes it very difficult to drive with a long caravan behind the car.  The power in the Tesla however makes accelerating a dream – almost like you don’t have a 2000kg caravan behind you 🙂  Including the extreme leg between Stryn and Lote the whole trip to Førde averaged at around 450wh/km – which isn’t bad considering the bad roads, up and down mountains, lots of stop and start because of the narrow roads and the low temperature.

After another good night sleep at Førde Gjestehus og Camping we set off towards Bergen and Askøy, our home:

180306 - Rute fra Førde og hjem

We planned on charging at Lavik Supercharger and possibly at Haukås Supercharger if need be.  The trip went fine, arriving at Lavik with lots of power to spare.  I disconnected the caravan and we charged while taking a stroll catching Pokemons and Ingress portals, and then we ate some food in the caravan.  The car got to 100% before we had finished eating…

Then we took another electric ferry from Lavik to Oppedal, and drove on towards Bergen.  It should be noted that all of this trip the road goes up and down mountains, so the usage is as high as it should ever get.  When we got close to Haukås I decided I would charge for a tiny amount just to be sure to get home safely, and we disconnected the caravan and charged for about 10 minutes.  It is very busy at the Haukås Supercharger, which is at a petrol station, and the mover came in handy to turn the caravan around using the remote.20180303_164303

Then we drove home, and concluded it would have been fine without the last charge stop, but better safe than sorry…

The whole trip from Stryn averaged out at about 450wh/km – which isn’t really bad considering the roads we took, the temperature, all the road construction going on, the bumpy roads, the narrow roads making me stop and start to pass ongoing traffic all the time.  I reckon the range with this caravan will be around 150km during bad winter conditions and around 200km during summer and possibly better roads. That’s not too bad, since Norway is now full of both Superchargers and Chademo quick chargers.

We’re really looking forward to this summer when we will go on a long trip to Sweden and Denmark.  Towing a big caravan with the Tesla Model X is at least not any problem at all!

Elbil-lading hjemme

08/06/2017

Mange kjøper elbil og lurer på hvordan det er best å lade den hjemme.  Her er litt info om hvorfor du ikke skal lade på den kontakten du har, og hva du bør gjøre i stedet for.

Hvorfor ikke lade på “vanlig” stikk-kontakt (schuko)?

  • Regelmessig lading av elbil på vanlig stikk-kontakt (kalt “schuko” på fagspråket) kan være farlig, og er ikke lovlig.  Vanlige ledninger og stikk-kontakter er ikke ment for å trekke opp mot maks belastning over lang tid, og det kan gå varmgang i skjøter rundt omkring i huset, i selve kontakten osv. som kan være en stor brannfare.  Dette er grunnen til at nyere komfyrer/stekeovner osv. bruker en annen kontakt også.  Varmgang i kontakten til varmtvannsberedere er også en av de største brannårsakene, og de trekker ikke strøm over så lang tid som elbil.  DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er ansvarlig for lovverket rundt dette, og sier at regelmessig lading av elbil regnes som bruksendring der det elektriske anlegget skal oppfylle nye regler som om det var laget i dag.  Det betyr at å ta i bruk en eksisterende stikk-kontakt til lading av elbil regelmessig ikke er lovlig – av gode grunner. Her er link til hele skrivet fra DSB, se spesielt punkt 3.
    Sporadisk bruk av schuko (på hytten, besøk hos venner osv.) er lovlig men en bør lade på lavere ampere om mulig og man må følge med at ikke det går varmt.  Det er også ekstremt viktig at du ikke henger “ladekladden” i kontakten, men bruker noe til å avlaste vekten fra kontakten, en krok, tau e.l..
  • Skjøteledninger skal ikke benyttes.  Bruker du likevel en skjøteledning, bruk en tykk kabel, rull den helt ut og legg den for all del ikke over veien, fortau o.l. pga klemfare og påfølgende varmgangs-fare.  Kobler du til skjøteledning ut et vindu e.l. kan det hende den ikke er tilkoblet jord, og det kan medføre livsfare å lade på en slik skjøteledning.
  • Husk at det er veldig mye strøm lagret i en elbil.  Det er stor fare involvert om noe skulle gå galt og du f.eks. skulle få tilbakeslag av strøm tilbake inn i huset. Det er dette man trenger type B-vern for å forhindre.

Hva bør jeg installere?

Så hvordan bør du lade om du skal gjøre det lovlig og sikkert?  Du har 3 alternativer:

  1. Lading på schuko med følgende krav oppfylt (også kalt mode 2):
    1. Maks 10A sikring og jordet kontakt, det må være egen kurs og sikring kun for denne ene stikk-kontakten (kan ikke være dobbelt-stikk eller andre uttak på samme kurs)
    2. Jordfeilvern type B
    3. Krok/oppheng for ladekladden slik at den ikke henger i støpselet.  Kontakten tåler maks 0.5kg, mens de fleste ladekladdene veier minst 3kg.  Det er veldig viktig at den blir hengt opp etter en krok, i et stativ el.l.
  2. Industristikk (blå eller rød) med følgende krav oppfylt (også kalt mode 2):
    1. Jordet kontakt, det må være egen kurs og sikring kun for denne ene stikk-kontakten (kan ikke være dobbelt-stikk eller andre uttak på samme kurs). Den kan være mer enn 10A.
    2. Jordfeilvern type B
    3. Krok/oppheng for ladekladden slik at den ikke henger i kontakten.
  3. Type 2 ladeboks (“på vegg ladepunkt” / ladestasjon) med følgende krav oppfylt (også kalt mode 3):
    1. Opp til 63A 230V/400V
    2. Jordfeilvern type B
    3. Fast eller løs kabel

Alle 3 alternativene krever egen kurs/ledning og jordfeilvern type B.  Det gjør at prisforskjellen er ganske liten, siden du må ha elektriker og strekke frem ny kabel uansett.  Derfor vil jeg absolutt anbefale å gå for alternativ 3 som gir best sikkerhet og hastighet.  Fordelen med alternativ 3 er også at det ikke er strøm i kontakten/ledningen før den er koblet til bilen og bil og lader er enige om at alt er ok (bl.a. er da ledningen låst fast i bil-enden).  Det betyr at barn og andre ikke kan skade seg om de skulle putte noe inn i kontakten, da den ikke er strømførende.  Du har også muligheten til å kjøpe ladestasjoner med ekstra funksjoner som styring fra app, opplåsning med brikke, lastbalansering for flere ladere osv.

 

Til slutt et hjertesukk: Når du kjøper hus til noen millioner, elbil til minst noen hundretusen, kanskje opp i millionen, så bør du også spandere på deg å installere en ordentlig ladeløsning hjemme som ikke er en brannfare.  Liv kan gå tapt, verdier kan gå opp i røyk, du kan få avkortning på forsikringen osv. I forhold til dette er 15-20’000 for å få etablert en skikkelig lader til elbil hjemme ikke så mye.  En skikkelig vegg-lader for elbil vil vare i lang tid, og kunne brukes på fremtidige biler uten at du trenger bytte noe.

Elbilhjelpen.no er et firma som selger ladebokser ganske rimelig.  Noen er også med jordfeilvern type B innebygget, så slipper du å betale elektrikeren for å installere det.  De har også avtale med elektrikerfirma som utfører en rimelig installasjon av disse ladeboksene i flere byer, ellers er det bare å kontakte ditt lokale elektrikerfirma.  Jeg bor selv i Bergen og har god erfaring med Ampera elektro.

 

Vurderer du å kjøpe Tesla? Bruker du linken min får du 8000 i prisavslag og fri supercharging.  Har du spørsmål?  Send meg en mail.

Kiva – en status på mitt engasjement

01/22/2017

For nesten tre år siden skrev jeg denne artikkelen: Kiva – Loans that change lives om Kiva, mikrolån.  Anbefaler at du leser den for å skjønne hva Kiva er for noe.

KIVA_LOGOtree

Her er en liten oppdatering på hvordan det har gått med mitt bidrag til driftige mennesker i den tredje verden i mellomtiden:

  • Jeg har gitt 211 lån (hvert på $25) siden jeg startet å gi lån i oktober 2010.
  • Siden mai 2013 har jeg et fast trekk på $25 i måneden som settes inn på min Kiva-konto som jeg gir lån fra.
  • 96,68% av lånene mine har gått til kvinner.
  • Jeg har i gjennomsnitt donert $0.98 per lån til Kiva for driftsutgifter.
  • Jeg har gitt lån til 40 forskjellige land.
  • Totalt har jeg satt inn $1489 på min konto hos Kiva.
  • Disse pengene har blitt brukt om igjen etter tilbakebetaling, slik at total mengde penger jeg har lånt ut er $5325.
  • Jeg har i øyeblikket utestående $1260,93 hos folk jeg har lånt penger til.
  • Jeg har mistet $72,20, enten fordi de ikke har klart å betale tilbake eller pga valuta-forskjeller.  Dette utgjør kun 1,4% av lånene jeg har gitt.
  • 3,62% av lånene er forsinket i tilbakebetalingen.

Litt grafikk:

land

landsdistribusjonaktivitetersektorer

sektordistribusjon

 

Gjør en forskjell du også, gi et mikrolån i dag.  Pengene betales tilbake, og du kan ta dem ut igjen om du vil, eller låne de ut på nytt slik jeg gjør.

how-it-works

Hydrogendiskusjon – utfordring og svar

12/25/2015

Under en post om Hydrogen på Facebook ble jeg utfordret av Rune Edvartsen på en del punkter.  Facebook har en merkelig greie som gjør at svaret mitt ikke får bli postet (antall lenker eller noe), så jeg poster spørsmålene/innvendingene og svaret mitt her.  Beklager dårlig formattering, siden jeg opprinnelig skrev dette som et tilsvar som skulle postes i diskusjonen på facebook.

 

Rune sine innvendinger er sitert, så kommer svarene mine innmellom:

Du ber meg påpeke det som ikke er fakta blant dine argumenter, Morten-Christian. Problemet er ikke nødvendigvis at det er feil. Det er derimot mange “fakta” som er veldig fargede og subjektive. Det er liksom noe med måten du formulerer deg. Her er noen eksempler:

1. “Om man bruker sol/vind-kraft til å produsere hydrogen, så er den altså ren men vil likevel forbruke enorme mengder vann. Om man derimot bruker sol/vind-kraft til å produsere elektrisitet til elbiler så er det helt miljøvennlig.”

Bensin/diesel forbrukes fordi de blir borte for alltid i den formen. Vann forbrukes ikke. Vannet går midlertidig over til en annen form for så å omdannes til vann igjen. Derfor BRUKES vann, ikke forbrukes.
Sol/vind-kraft er ikke “helt miljøvennlig”. Det er tilnærmet ingen ting som er HELT miljøvennlig av det menneskeheten driver med. Solcellepaneler og vindmøller blir produsert – av metall, plast (fra olje), silisium, maling (fra olje) osv. Hvor miljøvennlig er det?

Her sammenligner jeg epler og epler, siden hydrogentilhengerne alltid påstår hydrogen er 100% rent – kommer fra og slipper kun ut vann. Derfor tar jeg ikke med i dette regnestykket produksjonen av solcellene/vindmøllene. Det jeg vil ha frem er at med batteri-elbiler, så er det kun elektrisitet man trenger for å kjøre, mens med hydrogen brukes det enten naturgass (som gir store utslipp) eller man bruker enorme mengder vann. Som jeg skriver i artikkelen er vannmangel rangert som den viktigste globale risikoen – jeg skriver også at dette ikke er et problem for Norge, men i andre deler av verden vil dette være et kjempeproblem. Det brukes altså ca. 31 liter vann per km kjørt med en hydrogenbil, men det betyr ikke at den slipper ut 31 liter vann per km kjøre, det er total mengde som går med fra produksjon til og med forbruket. Dette vannet vil unektelig komme fra en vannkilde og antakelig gå utover drikkevann i deler av verden som har vannmangel. Med solceller/vindmøller og med batteri-elbil har man ikke dette problemet.

2. ““Hydrogenbiler kommer snart” – dette har Toyota og venner sagt i mange tiår”

Har de det? Eller er dette bare noe du påstår? Har du noen link eller noe annet som underbygger din påstand? “Mange tiår” må være minst 30-40 år. Sa Toyota virkelig dette på åttitallet?

Jeg anbefaler at du ser følgende filmer:

Who Killed the Electric Car? (2006)
http://www.imdb.com/title/tt0489037/
Revenge of the Electric Car (2011)
http://www.imdb.com/title/tt1413496/
De viser dette veldig tydelig – det var hydrogenlovnadene som drepte den elektriske revolusjonen i California – og nå er de i gang igjen i alle markeder der elbiler slår an. Se på Danmark, der elbiler fra nyttår har fulle avgifter, mens hydrogenbiler er unntatt.

I tillegg ser man f.eks. på wikipedia om hydrogen vehicles at det ble påstått allerede på 80-tallet:

«Since 1980, car companies have made numerous predictions about the commercialization of FC vehicles». En av referansene: https://www.yahoo.com/autos/s/decades-promises-dude-wheres-hydrogen-fuel-cell-car-130000421.html

3. “Toyota har nylig innrømmet at det vil ta enda 10-20 år før de kan masseprodusere hydrogenbiler. I mellomtiden vil de gjerne at du fortsetter å kjøpe fossilbilene deres.”

10-20 år. Har du noen link? (jeg vet ikke, men å spå 20 år framover trodde jeg ikke noen turte i dag). Den siste setningen er lettere spydig og lyser av elbilentusiast som ser ned på fossilbiler.

Ref: http://www.tu.no/industri/2015/10/31/sa-store-framskritt-har-toyota-gjort-med-sin-hydrogenteknologi

«Det kommende året skal det kun leveres 50-100 hydrogenelektriske Toyota-er i Europa, noe som tilsvarer omtrent det samme antallet batterielektriske biler som i gjennomsnitt registreres i Norge hver dag dette året.»

«Et av budskapene fra Toyota er imidlertid at de fortsatt har mye å gå på i utviklingen: Både når det gjelder å gjøre brenselcellesystemet mer kompakt og ikke minst drive prisen ned.»

«Toyota innrømmer at det trolig vil ta minst 10-20 år før det generelt finnes hydrogeninfrastruktur utbredt nok til at FCV-er blir noe mer enn en nisjeteknologi.»

Man kan jo også se på prisen i dag: Den selges for omtrent det samme som en Tesla, og likevel sies det at Toyota taper ca. $100’000 per bil som selges.

4. “Hydrogenbiler er dyre, og har ingen utsikter til å kunne bli veldig billig.”

Nei vel? Er siste del et faktum eller kun en spådom (fra deg?) basert på dagens teknologi?

Toyota har jobbet med hydrogenbiler i 30 år. De har fått ned prisen mye, men fremdeles selges de altså for omtrent det samme som en Tesla, og da er de sponset med ca. $100’000 per bil. Det er vanskelig å holde på hydrogen, så det brukes bl.a. gull, titan og platina for å forsøke å holde på det uten at det skal lekke. Hydrogen er det vanskeligste stoffet å holde på, og det virker ikke som om det er utsikter til at dette skal løse seg på noe billig vis i den nermeste fremtid i hvert fall…

«han understreket at det fortsatt gjenstår mye arbeid for ytterligere å redusere mengden platina og andre sjeldne metaller.» (Bart Biebuyck, ansvarlig for Toyotas testing av brenselceller i Europa)

 

5. “Man kjører altså rundt med en potensiell bombe i bilen.”

Jeg forstår utmerket godt hva du mener, men jeg synes “bombe” er unødvendig ordbruk.

Jeg mener man ikke kan si noe annet enn bomber. Hvordan er ikke det korrekt? Hydrogen er ekstremt eksplosivt, og i en hydrogen fuel-cell-bil er det to tanker med 700 bar/10’000 psi trykk. Til sammenligning er det ca. 2 bar i et dekk på en personbil. Hydrogen er luktfritt, usynlig og vil kunne eksplodere ved lekkasjer – som er bortimot umulig å oppdage. Hvordan ser du for deg dette i f.eks. Klostergarasjen i Bergen med 1000 hydrogenbiler med to tanker hver med dette trykket? Om en av de får en lekkasje og det eksploderer – hvordan tror det vil utvikle seg? Hydrogen vil innendørs samle seg under taket, og danne et høyt eksplosivt lag.  Jeg synes ikke vi kan kalle dette noe annet enn bomber, men jeg innser at det kan være forskjellige meninger om det.

6. “…og en elmotor på størrelse med en melon, så kan man bruke ledig plass til større bagasjerom. Tesla har f.eks. et stort bagasjerom også foran (i tillegg til bak). Se bare på bildet under av en Toyota Mirai hvor mye plass som brukes på tanker, motor og andre ting”

Jeg har til gode å se noen elbilmotor på str. med en melon. Og Tesla sin frunk kan vel ikke akkurat kalles stor, spesielt ikke på D-modellene og kommende Model X.
Ellers er det ikke nødvendigvis slik at fuelcell-biler vil trenge like mye plass til “tanker, motor og andre ting” i all framtid selv om Mirai er konstruert slik i dag. Hvem vet hvor kompakt man kan utvikle dette? Hydrogen tar naturligvis opp et gitt volum, men den kan kanskje lagres i mange tynne lange tanker plassert i rekke under bilen. Alt i alt lite objektive “fakta”.

En hydrogenbil er en batteri-elbil med et kraftverk ombord. Det må jo da nødvendigvis bli ganske mye mer «greier» i en slik bil sammenlignet med en ren batteri-elbil. En Mercedes E-klasse fossilbil har et bagasjerom på 695 liter. En Tesla Model S har bagasjerom på 812 liter bak. I tillegg har den et foran, der størrelsen er litt mindre om man har to motorer siden en av de da tar opp plass foran – men uansett er det ganske god plass foran også. Total plass er (uten motor foran) 894 liter. Om man folder ned baksetene er det totalt 1645 liter bagasjeplass. Se eksempel på utnyttelse f.eks. Her: http://dauger.com/tesla/cargo.html

Til sammenligning er det 361 liter bagasjeplass i en Toyota Mirai.Model-S-Motor

Jeg kan innrømme at det må bli en litt stor melon, men stor er den ikke. Den er godt pakket inn, jeg vil tro det finnes meloner omtrent på størrelsen av selve motoren.

 

7. “I en kø en kald vintermorgen kan det bli ganske mye vann på veiene som kommer ut som vanndamp som gjør veiene veldig glatte. Man må også huske å tømme dette vannet før man parkerer, altså må man slippe ut en del liter vann av bilen før man går fra den.”

Blir det “veldig glatte” veier av vanndamp? Vet du dette, eller kan det hende at vanndamp svever langt av gårde i lufta?
Virker også litt selvmotsigende dette. Slipper bilene ut vann mens de kjører, eller må vannet slippes ut før man parkerer? Hvis vannet slippes ut under kjøring er det vel ikke mye igjen som må tømmes før man går fra bilen? Og må man huske på dette selv, eller kan produsentene være så moderne at de klarer å ordne dette automatisk?

Dette punktet må jeg innrømme er delvis basert på «sunn fornuft». En hydrogen fuel-cell-bil slipper ut rundt 150-300 gram vann per km kjørt. Jeg vil tro det øker hvis man f.eks. har varmeapparatet på osv. på en kald vintermorgen, slik energiforbruket i andre biler også øker. Vannet kommer ut som vanndamp, og er det -10 grader vil jeg tro man oppnår samme effekten som ved underkjølt regn, der dampen fryser til is i det øyeblikket den treffer bakken.

Bilen slipper ut vann under kjøring, men en del brukes i kjølesystemene og må tømmes før man parkerer. Dermed er det fort noen liter som skal ut når man parkerer, og vil renne utover bakken.

 

8. “Når man vet at hver nye stasjon koster ca. 60 millioner å sette opp (i dag), så sier det seg selv at man må planlegge turen sin med omhu.”

Forstår også her hva du mener, men det blir litt klønete formulert. Prisen på fyllestasjonen har vel ingenting å si for folk flest. Det er vel strengt tatt at det finnes stasjoner der en reiser som betyr noe.

Dette punktet er det viktigste at folk skjønner synes jeg. En fyllestasjon koster altså i dag ca. 60 millioner å bygge. For den prisen kan man få 120 hurtigladestasjoner til 500’000 per stykk. Vi har i dag ca. 1700 bensinstasjoner i Norge. Om vi skal ha like mange hydrogenstasjoner vil det koste ca. 102 milliarder. For den prisen kan man få over 2 millioner hurtigladestasjoner. nok til at det står en per 2 mil på alle veier (europavei/riksvei/fylkesvei/kommunal vei) i hele Norge. Ser du ikke vanviddet i at staten evt. skal bruke penger på å sponse utbygging av hydrogenstasjoner i stedet for å bygge ut hurtigladere? Jeg innser at det er hønen og egget med hydrogenbiler vs. hydrogen-fyllestasjoner, men for å rettferdig-gjøre en sånn enorm investering må man vel kunne forvente at det pekes på at det gir store fordeler foran alternativet som er batteri-elbiler og hurtigladere?

Og det er klart dette har noe å si for folk flest. Prisen kommer enten å være lagt på hydrogen’et man skal fylle (som allerede er like dyrt per mil som bensin), eller på skatteseddelen via sponsing av utbygging (som f.eks. Zero, en del politikere og Spetalen prøver å få til). Disse pengene kommer ikke fra et uendelig sluk, og vil unektelig gå på bekostning av å sponse hurtigladere.

 

9. “Eksempel for kjøring Oslo-Bergen med en Tesla: Lade fullt hjemme (om natten, tar ingen tid). Stopp Gol for supercharging: Ca. 10 minutter (akkurat nok til en beinstrekk og gå på do). Stopp Aurland for supercharging: Ca. 10 minutter (akkurat nok til en beinstrekk og gå på do). Bergen: Enten lade om natten (tar ingen tid) eller stopp på Supercharger i Åsane (ca. 30 minutter burde gi ca. 70% full bil). Dette er ikke noe stress….”

At det “tar ingen tid” å lade på natten er direkte feil. Lading tar den tiden det tar. Og her forutsetter du at folk har mulighet til lading hjemme, noe som blir navlebeskuende argumentasjon, ikke fakta. For å lade på natten der du kommer til er heller ingen selvfølge. Da må det helst sjekkes på forhånd at hotellet har lademuligheter osv. Alternativet er å sitte og dingle på Åsane 30-45 min.
Det er heller ikke alle jeg snakker med som synes det er “ikke noe stress” å måtte reise via de få superladere vi har mellom øst og vest, og i tillegg skal måtte stoppe akkurat der når de egentlig ville ha stoppet på en nydelig rasteplass en halvtime lenger opp på fjellet (for eksempel). Igjen blir dette mer Teslaeierbasert synsing enn fakta.

Dette handler om status i dag. Med forholdsvis små investeringer, vil man kunne få en radikalt bedre dekning av hurtigladere. Tesla har alene (uten noen stats-tilskudd) gått fra 0 til over 500 supercharger-lokasjoner i verden på 3 år (total ca. 3000 ladepunkter). De hadde en 5-dobling fra 2013 til 2014 og øker bare på i et voldsomt tempo. I Norge er det allerede nå over 1000 hurtigladestasjoner, og de bygges ut i stor hastighet – både av private alene og med støtte fra staten/Enova. Fortum fikk nettopp tilslag på søknad om å bygge 75 nye hurtigladelokasjoner på hovedveiene i sør-Norge. Kombinasjonen flere hurtigladere og større batterier vil bare gjøre at det blir et mindre og mindre problem å kjøre på langtur også med andre biler enn Tesla.

Intervjuer og spørreundersøkelser med elbileiere viser at rekkeviddeangst hovedsakelig er noe de som ikke har elbil har. De fleste har mulighet til å lade hjemme, og da tar det ca. 5 sekunder ekstra tid når man kommer hjem å plugge i ledningen, så er bilen full når man trenger den. Med «ingen tid» mener jeg tiden du bruker, ikke tiden bilen bruker. Jeg setter stor pris på å plugge inn når jeg kommer hjem (ca. 5 sekunder ekstra tid) i stedet for å stå og stirre ut i luften på en forurenset bensinstasjon. Vi er på 2-3 langturer i året, resten er jo kjøring til/fra jobb, barnehage, besøk, butikker, tur osv osv. Til alt dette bruket trenger man ikke tenke på lading, man bare plugger inn når man kommer hjem og så er bilen alltid nok ladet til å kjøre det man trenger. Det er faktisk utrolig lite stress…

 

10. “Hydrogen er en forlengelse av makten som fossilbransjen har i dag. Med elektrisitet fratar vi dem makten over oss, elektrisitet er det overalt – og man kan til og med produsere den selv!”

Et godt politisk innlegg jeg er helt enig i, men lite faktabasert og nøytralt.

Det er jo fakta at fossilbransjen nå mister makt, og etter Paris-møtet blir det nok ikke mindre fokus på å bygge ned olje/gass-bransjen. Dermed vil de bli desperat etter å erstatte verdikjeden med noe annet – og dette vil kunne være hydrogen, spesielt om den kan lages fra naturgass, noe som ikke hjelper miljøet noe. Elektrisitet er det ikke mulig å beskatte på samme måten siden den også brukes til alt mulig annet. Man har strøm overalt, man kan lade fra enhver stikk-kontakt og dermed blir det vanskelig å legge på avgifter på samme måten som på bensin/diesel/hydrogen. I tillegg produseres elektrisitet fra mange kilder, og man kan altså også gjøre det selv (selv om det ikke er lønnsomt enda/med dagens elektrisitetspriser i Norge).

 

11. “Hydrogen er veldig, veldig eksplosivt. Man kjører rundt med en bombe i bilen.”

Overdreven bruk av adverb. Gjentakelse av bombe igjen.

Nå synes jeg du begynner å bli litt desperat 🙂 Se punktene over om bombe. Ang. sikkerhet, linker jeg til wikipedia sin side om hydrogen sikkerhet:

https://en.wikipedia.org/wiki/Hydrogen_safety

Det er ikke tull at dette er farlige saker.

 

12. “Elbiler fungerer fint allerede i dag uten noe særlige mye lenger stopp enn man må ha uansett på langtur. Til daglig bruk er den full hver morgen uten at man noensinne trenger å dra på en skitten bensinstasjon og stirre ut i luften i 4-5 minutter mens man kvitter seg med penger.”

Ha ha, LITT tonet av å være elbiltilhenger eller? Kvalifiserer for justering hvis du ønsker å bli tatt seriøst av alle.

Ser at det kan oppfattes sånn, men når man snakker med elbilister er faktisk en av de mest positive tingene de sier om å ha elbil kontra fossilbil at man «alltid» har full tank, og slipper å dra på en skitten bensinstasjon (både skitten i form av håndtaket/lokket man må ta på, og luften man puster inn).

Skal jeg påpeke noen direkte feil så ser jeg en liten detalj: “Hydrogen klassifiseres som fornybar når den er laget fra vann ved hjelp av hydrolyse.”
Er det hydrolyse? Jeg trodde det var elektrolyse?
https://en.wikipedia.org/wiki/Electrolysis_of_water

Takk for rettelsen, det var en åpenbar feil og er rettet nå.

Småpirk: “Denne prosessen innebærer å bruke høy volt …”
Vi bruker ikke volt men spenning. Volt er en måleenhet.

Jeg vet ikke helt. Alle engelske tekster jeg leser henviser til «high voltage». Men spenning er sikkert vel så bra.

Dette var mine betraktninger.
Du skal vite at jeg setter stor pris på ditt engasjement og din side. Det er også derfor jeg brukte tid på å kommentere så mye. Jeg ønsker å ha mest mulig faktabaserte og seriøse steder å linke til når jeg er i diskusjoner o.l. Jeg mener din side med litt moderering og justering kan være en side som kan opplyse folk uten å virke som elbilpropaganda.

Selv om det jeg skriver er farget av at jeg er elbiltilhenger og hydrogenbilmotstander, så mener jeg at det ikke er faktafeil i artikkelen. En som anmelder film er subjektiv, og den objektive journalisten er en myte – så jeg skal ikke påberope meg å være nøytral i denne sammenhengen. Men som sagt før, om noen finner faktafeil så er det fint om de skriker ut. Jeg vil si du ikke har påpekt noen faktafeil, men du mener at det jeg skriver skulle vært skrevet mer objektivt. Det betyr ikke at du har funnet noen faktafeil 🙂

 

Hydrogenbiler – fakta og hvorfor de ikke er et alternativ

11/05/2015

Det er mange for tiden som snakker varmt om hydrogenbiler.  Det har Toyota gjort i 20-30 år, og de har fått med seg Huyndai på det de siste årene.  De kommer stadig med de samme argumentene, hydrogenbiler kommer “snart” – bare kjøp bensin/diesel i mellomtiden – elbiler er bare fjas.  Her kommer jeg med litt fakta rundt hydrogenbiler og sammenligninger med elbiler, samt noen tanker rundt hvorfor hydrogenbiler er bare tull.

  • Fakta: Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer.  Hydrogenbiler er elbiler, men i stedet for å lagre energien i et batteri lagrer man den i hydrogen.  I stedet for å la energien produseres på et kraftverk og lagres i batteriet, produserer man strøm i bilen som igjen brukes til å drive elmotoren (som i en vanlig elbil).
  • Fakta: Hydrogen må produseres.  Det kan ikke hentes ut fra noe sted, det må produseres.  Dermed må man bruke energikilder som solenergi, vannkraftverk, kull, naturgass, atomkraft osv. for å produsere hydrogen.  En veldig stor andel av denne produksjonen er i dag ikke miljøvennlig og slipper ut store mengder metangass som er 15-20 ganger verre enn CO2.
  • Fakta: Elbiler er minst 3 ganger så energieffektiv som en hydrogenbil.  Det er “best-case scenario” i fremtiden, i dag er det enda verre.  Denne illustrasjonen viser hvor mye energi man har igjen til å kjøre elmotoren på i en elbil vs. en hydrogenbil:
    Hydrogen-vs-EV

    Men alle hydrogenbiler er ikke like. Man kan bruke komprimert eller flytende hydrogen, du kan bruke en forbrenningsmotor eller brenselceller til å drive bilen. Figuren under viser at uansett hva man bruker vil elbilen gå 3-6 ganger så langt som en hydrogenbil.
    HFCV-v-EV
  • Fakta: For at hydrogenbilen skal være et alternativ må man ha fyllestasjoner for hydrogen.  Disse er veldig kostbar å bygge, i dag ligger de på ca. 60 millioner per fyllestasjon i Norge.  Selv om dette beløpet går ned, er det uansett enorme investeringer som må gjøres i infrastruktur for fyllestasjoner.  I tillegg må man ha anlegg for å produsere energi, som igjen brukes for å lage hydrogen, hydrogen må komprimeres og fraktes og så leveres på fyllestasjonene.  Alt i alt må det her investeres helt enorme summer for å bygge ut et nettverk som er tilstrekkelig for å kjøre “hvor som helst”.  Elbiler, derimot, kan lade hvor som helst på nettverket som allerede er utbygget.  Det er klart at man må oppgradere nettet noen steder og det må bygges ut hurtigladestasjoner, men det viktige er at infrastrukturen for å komme i gang allerede er der, og investeringene er minimale i forhold til hva vi snakker om med hydrogen.
    Hydrogen-Delivery-Pipeline-DOE
    Med elbiler derimot, så kan vi tenke oss en fremtid der mye av kraften den trenger produseres via f.eks. solceller på takene til husene til folk.
  • Fakta: Hydrogen er ikke “fornybar”.  Hydrogen klassifiseres som fornybar når den er laget fra vann ved hjelp av elektrolyse.  Denne prosessen innebærer å bruke høy volt for å splitte vann-molekylet til oksygen- og hydrogen- atomer.  Men det trengs her store mengder energi, og dermed er denne prosessen i de fleste områder av verden ikke ren.  I tillegg trengs det mye vann.  Et av de store problemene i verden er tilgang på rent vann.  Det er beregnet (av Universitetet i Texas) at det trengs ca. 31 liter vann per km kjørt.  De har også kommet frem til at tallene for bensin er 1,5 liter/km og for diesel 1,1 liter/km.  Altså er bensin/diesel 20 til 28 ganger mer effektiv enn hydrogen når det kommer til å forbruke av verdens vann-ressurser.  Ikke et kjempeproblem i Norge, men for verden samlet sett er vannmangel et kjempeproblem.  World Economic Forum ranker i 2015 vannkrise som den viktigste globale risikoen, opp fra 3. største risiko i 2014.  Om man bruker sol/vind-kraft til å produsere hydrogen, så er den altså ren men vil likevel forbruke enorme mengder vann.  Om man derimot bruker sol/vind-kraft til å produsere elektrisitet til elbiler så er det helt miljøvennlig.
  • Det kan virke som om den fossile industrien lobbyerer for hydrogenbiler siden hydrogen basicly er en utvidelse av produktlinjen for dem.  I andre ord, hydrogen-økonomien er fossil-økonomien med en grønn tvist.  Hydrogen er et substitutt for fossilt brennstoff.  Hvis de får innført dette kan de fortsette som før, bare med å bytte ut bensinstasjoner med hydrogenstasjoner.  De vil beholde kontrollen på verdikjeden som i dag, og prisen for å kjøre vil fremdeles være høy.  Prisen per mil med en hydrogenbil er i dag ca. 10 kroner.  Prisen for å kjøre en Tesla 1 mil er under 2 kroner per mil.  Fordelen med elektrisitet er også at staten vanskelig kan legge på avgifter og skattelegge det på samme måten som det er lett å gjøre med bensin/diesel/hydrogen.  Elektrisitet brukes jo til alt mulig, og man lader hjemme fra det samme nettverket som brukes til andre ting.  Man kan dermed ikke skille ut hva som brukes til elbiler så lett.
  • Fakta: Hydrogenbiler kommer ikke i stor skala på lenge, lenge enda.  “Hydrogenbiler kommer snart” – dette har Toyota og venner sagt i mange tiår.  I 2015 leveres det 50-100 hydrogenelektriske Toyota’er i Europa – like mange som det antallet elbiler som selges i Norge hver dag.  Toyota har nylig innrømmet at det vil ta enda 10-20 år før de kan masseprodusere hydrogenbiler.  I mellomtiden vil de gjerne at du fortsetter å kjøpe fossilbilene deres.
  • Fakta: Hydrogenbiler er dyre, og har ingen utsikter til å kunne bli veldig billig.  De har tross alt et kraftverk ombord som skal lage kraft fra hydrogen, dette koster.  I tillegg må det brukes veldig mye penger på tanken som skal holde på Hydrogen.  Hydrogen er så lite at det diffunderer gjennom metaller og annet, og dermed må det brukes dyreog sjeldne metaller i tanken som skal holde på hydrogen.
  • Fakta: Hydrogen er noe av den mest eksplosive gassen som finnes.  Om det skulle begynne å lekke fra tanken i bilen, er gassen usynlig og den er særdeles eksplosiv.  Man kjører altså rundt med en potensiell bombe i bilen.
  • Fakta: Hydrogenbiler bruker mye plass på kraftverket, hydrogentanken osv. slik at det er mindre plass igjen i en hydrogenbil sammenlignet med en fossilbil.  Der man i elbiler kan ha batteriet som bunnen på bilen (gir veldig lavt tyngdepunkt – positivt for kjøreopplevelsen og sikkerheten) og en elmotor på størrelse med en melon, så kan man bruke ledig plass til større bagasjerom.  Tesla har f.eks. et stort bagasjerom også foran (i tillegg til bak).  Se bare på bildet under av en Toyota Mirai hvor mye plass som brukes på tanker, motor og andre ting.
    Toyota Mirai plassbruk
  • Fakta: Hydrogenbiler slipper ut vann.  Ganske mye.  For hver kg hydrogen slipper bilen ut 7-8 liter vann.  I en kø en kald vintermorgen kan det bli ganske mye vann på veiene som kommer ut som vanndamp som gjør veiene veldig glatte.  Man må også huske å tømme dette vannet før man parkerer, altså må man slippe ut en del liter vann av bilen før man går fra den.  Bilde under av en Toyota Mirai som slipper ut vann:
    Toyota Mirai vanner
  • Hovedpoenget folk bruker for hydrogenbiler er at de kan kjøre “så langt man vil”, som med fossilbiler.  I dette ligger at man kan stoppe noen minutter og fylle opp, så kan man kjøre nye 5-600 km.  Men her tar man utgangspunkt i at det finnes hydrogen-fyllestasjoner “overalt”.  Det gjør det jo ikke, i dag finnes fyllestasjoner i Lillestrøm, Oslo, Drammen og Porsgrunn.  Når man vet at hver nye stasjon koster ca. 60 millioner å sette opp (i dag), så sier det seg selv at man må planlegge turen sin med omhu.  Til sammenligning så er det i dag ca. 1000 hurtigladestasjoner og ca. 5000 vanlige ladepunkter offentlig tilgjengelig i Norge, i tillegg kan man lade på alle vanlige stikk-kontakter i hus, på jobb osv.  En type to semi-hurtig ladestasjon koster typisk ca. 20’000 å sette opp per punkt.  En hurtigladestasjon med DC-lading koster typisk ca. 200’000.  Man kan lage mange slike for hver hydrogenstasjon man skulle satt opp…  Argumentet om tiden det tar å lade er også sterkt overdrevet, og undersøkelser blandt de som har elbil viser at dette ikke er noe de anser som et problem.  Eksempel for kjøring Oslo-Bergen med en Tesla: Lade fullt hjemme (om natten, tar ingen tid).  Stopp Gol for supercharging: Ca. 10 minutter (akkurat nok til en beinstrekk og gå på do).  Stopp Aurland for supercharging: Ca. 10 minutter (akkurat nok til en beinstrekk og gå på do). Bergen: Enten lade om natten (tar ingen tid) eller stopp på Supercharger i Åsane (ca. 30 minutter burde gi ca. 70% full bil).  Dette er ikke noe stress, og man må jo uansett ha noen stopp på en såpass lang biltur, så argumentet om at man må ha hydrogen for da kan man kjøre Oslo-Bergen uten å fylle og når man så fyller tar det kun 3-4 minutter er sterkt overdrevet!

Jeg synes egentlig punktene over snakker for seg selv, men jeg kan oppsummere de kort her:

  1. Hydrogen er en energibærer, ikke energikilde.  Den må produseres, noe som er både lite effektivt og lite miljøvennlig.
  2. Elbiler er 3-6 ganger så energieffektiv som en hydrogenbil.  Totalt sett for verden betyr det mye om man skal bruke 3-6 ganger så mye energi på biltransport.
  3. Det må investeres enorme summer i infrastruktur for å produsere, transportere og tilby fylling av hydrogen.  Elektrisitet har vi overalt og kan brukes i dag.
  4. Hydrogen forbruker enorme mengder vann under produksjon, noe som er et problem for verdens vannmangel.
  5. Hydrogen er en forlengelse av makten som fossilbransjen har i dag.  Med elektrisitet fratar vi dem makten over oss, elektrisitet er det overalt – og man kan til og med produsere den selv!
  6. Hydrogenbiler kommer ikke i stor-skala på veldig, veldig lenge enda (Toyota sier selv minst 10-20 år).
  7. Hydrogenbiler er dyre å produsere, og prisen per mil kjøring er høy.
  8. Hydrogen er veldig, veldig eksplosivt.  Man kjører rundt med en bombe i bilen.
  9. Hydrogenbiler bruker veldig mye plass i bilen på tanker, kraftverk osv.  Mindre plass enn i en fossilbil, mens en elbil har mye mer plass tilgjengelig enn i en fossilbil.
  10. Hydrogenbiler slipper ut mye vann – kan føre til glatte veier på vinteren og man må huske å tømme bilen for litervis med vann før man parkerer.
  11. Argumentet for at med hydrogen kan man kjøre “så langt man vil” er bare tøys.  Elbiler fungerer fint allerede i dag uten noe særlige mye lenger stopp enn man må ha uansett på langtur.  Til daglig bruk er den full hver morgen uten at man noensinne trenger å dra på en skitten bensinstasjon og stirre ut i luften i 4-5 minutter mens man kvitter seg med penger.

Alt i alt burde dette overbevise deg om at fuel cells bare er fool cells.  Elbiler er fremtiden 🙂

Fuel or Fool cells

Les gjerne artikkelen min om elbiler også (fra 2014): Elbil-spørsmål

Noen referanser/kilder og ytterligere lesing om temaet:
Time To Come Clean About Hydrogen Fuel Cell Vehicles

Toyota vs. Tesla – Can Hydrogen Fuel-Cell Vehicles Compete with Electric Vehicles?

Hydrogen Fuel Cell Vehicles or Electric Vehicles? (Av Tony Seba, foreleser på Stanford University)

Hydrogen Versus Electric Cars (Video av 5 hours ahead)

Elbil-spørsmål

09/07/2014

Jeg får stadig spørsmål relatert til elbil – noen ærlige, noen som jeg mistenker for å bare trolle.  Tenkte å oppsummere noen av de mest stilte spørsmålene her, så kan de som er interessert lese mine tanker rundt elbil.

 

Vår Tesla i hagen

Hvorfor valgte du elbil?

Jeg er veldig opptatt av miljøet og at jeg valgte elbil er nok ca. 60% miljø og ca. 40% tech.  Med det siste mener jeg at jeg synes elbil er enormt mye mer moderne enn en bil som går fremover ved å lage eksplosjoner av olje fra dinosaurer. I tillegg ønsker jeg å sponse de som bruker penger på å utvikle ny teknologi som kan erstatte den gammeldagse forbrenningsmotoren.  Hver gang jeg kjører en bensinbil nå, føles det som å gå 30 år tilbake i tid – skikkelig umoderne og tungvindt.

 

Du sier miljøvennlig, men er det ikke slik at elbilen egentlig ikke er miljøvennlig?  Det brukes jo mye CO2 under produksjonen og bilen din går vel bare på kullkraft likevel!

Her er det flere ting som må besvares.  Først: CO2 under produksjon.

CO2-utslipp fra ICE-biler

Det er riktig at elbilen har hatt et forholdsvis stort CO2-fotavtrykk under produksjonen.  Dette er ikke så rart siden det kreves teknologisk utvikling og å få opp en miljøvennlig masseproduksjon av batterier.  Elon Musk og Tesla jobber med å løse dette med den nye gigafactory’en sin, som skal være CO2-nøytral i sin produksjon av batterier.  Som jeg skrev over ønsker jeg å sponse den teknologiske utviklingen.  Siden omtrent hele CO2-utslippet skjer under produksjonen er dette noe som kan løses og vil da hjelpe på alle nye biler.  Kjøper man en ny bensinbil i dag, vil man slippe ut CO2 i 20-30 år til bilen skrotes.  En elbil har ingen CO2-utslipp lokalt, noe som gjør den udiskutabelt til det beste for lokalmiljøet.

F.eks. Bergen som sliter veldig med altfor mye CO2 NO2 og svevestøv lokalt – det såkalte giftlokket over byen.

Så: Kraften som brukes til å lade bilen.Vannkraft
For det første, så får alle som er medlem av elbilforeningen i Norge kraft som er garantert fornybar gjennom EUs ordning for opprinnelsesgarantier.  Alle som kjøper elbil i Norge får medlemskap i elbilforeningen første året, og de fleste jeg vet om i hvert fall fornyer dette etter det.  Jeg har også selv betalt noen øre ekstra i veldig mange år til Ustekveikja som jeg bruker som da garanterer at jeg kun får strøm fra vannkraft.  Så er det mange som sier at det fører jo bare til at noen andre bruker mer kullkraft.  Til det har jeg å si at Europa er et lukket kvotemarked, så bruker noen mer kullkraft, må noen andre bruke mindre.  Det er også sånn at Norge eksporterer mer kraft til Europa enn vi importerer fossil strøm.  De neste årene vil Norge også bygge ut mer fornybar kraft enn alle landets 2.5 millioner personbiler ville behøvd om alle gikk på strøm.

Så må det også nevnes at de som påstår elbilen ikke er miljøvennlig tolker alt i verste mening for elbilen og alt i beste mening for fossilbilene. De regner som oftest ikke med produksjonen av bensinen og transporten til bensinstasjonen.  Den energien som går med til å produsere og transportere en liter bensin til bensinstasjonen kan min Tesla gå en mil på.  Og det er uten å ta med selve literen med bensin…  De pleier også å ta for gitt at 100% av energien som brukes til å lade bilen er fra kullkraft, mens realiteten som oftest i Norge er ca. 0% fra kullkraft.  Så tar de heller ikke med gjenbruk av batteriene etter de er utslitt.  De vil da fremdeles kunne brukes til mange andre formål, og Tesla selv har gjenbruk av alle sine batterier til f.eks. lagring av fornybar energi som vind og solkraft. Dette senker CO2-fotavtrykket mye i regnestykkene for elbilen.

 

 Men disse elbileierne bare snylter på felles-skapet med alle fordelene de får!Money Money Money

Det er morsomt hvordan janteloven kom for fulle mugger da Tesla kom med Model S og ble populær.  Elbilforliket er kanskje en av de få vedtakene til Stortinget som virker etter hensikten, og derfor blir kritisert.  Det er gitt et sett med fordeler for å øke andelen elbiler i Norge.  Når folk kjørte rundt i en Buddy uten varmeapparat og knapt kom til jobb og hjem igjen, så var det greit.  Men når det ble flere og flere som kom i flotte Tesla’er, så var det ikke så greit lenger.  Misunneligheten lenge leve.

Fordelene som gies i Norge er: Ingen mva, ingen bilavgifter, ingen bompenger, gratis parkering på de fleste offentlige plasser, gratis ferge de fleste plasser, lav årsavgift og man kan kjøre i kollektivfeltet.  Jeg vil gå gjennom de hver for seg og si litt om hva som har betydd noe for meg, men først vil jeg si noe om fordelene totalt sett: De som kjøper en elbil i dag betaler mer enn de som kjøper en bensinbil.  Selv om de får alle disse fordelene.  Nettopp derfor er det etter min mening utrolig viktig at fordelene er der en god stund til, for å motivere folk til å velge elbil foran bensinbil.  Det er jo også nettopp derfor de kom til, for å stimulere folk til å velge en litt dyrere elbil foran en bensinbil. Hvis man begynner å røske vekk fordelene allerede nå, så vil det for det første føre til en bråstopp i salget av elbiler, og for det andre vil alle de som har basert seg på å betale litt mer for bilen under forutsetning av disse fordelene etterpå føle seg rundlurt og sitte igjen med en mye større regning for bilbruken enn de hadde forutsatt ved kjøpet.

  • Ingen mva eller bilavgifter: Disse må beholdes om man ønsker folk til å kjøpe elbil.  Det er mye som skjer for å få ned prisen på elbilen, men det går enda noen år før det skjer.  Derfor må man fremdeles stimulere til økt elbilkjøp ved å la være å kreve inn disse avgiftene.  Det er mange som kaller dette sponsing, men det er ikke sponsing men fravær av avgifter.  Det er to forskjellige ting.  Det er heller ikke sånn at jeg ville kjøpt en bil til 2 millioner hvis jeg ikke fikk tesla’en til 650’000 slik mange prøver seg på i debatten.  Alternativet hadde vært en bensinbil til ca. 300’000.  Dermed blir regnestykket som noen prøver seg på helt vanvittig feil når de regner på tapte inntekter til staten som om folk hadde kjøpt en grisedyr sportsbil i stedet for Tesla’en.  Det er nok neppe alternativet for de langt fleste.
  • Ingen bompenger: Dette er en viktig fordel som gjør at regnestykket går opp.  Fjernes denne vil det være ganske urettferdig for de som har kjøpt elbil og tatt dette med i regnestykket for å klare å få det til.
  • Gratis parkering: Dette er en liten greie for meg, men for noen kan det ha vært detaljen som fikk regnestykket med en elbil til å gå opp – derfor synes jeg det er dumt å fjerne denne fordelen nå.  Selv mener jeg at man gjerne kan begynne å ta betalt for ladingen og la det fortsette å være gratis å parkere uten å lade.
  • Gratis ferge: Samme som over.  Kan også nevne at jeg synes det er skammelig at det er fergeselskapene som tar hele utgiften ved denne fordelen.  Det burde være staten som betalte når jeg reiste gratis med en ferge, ikke bli påført som tap til fergeselskapet som kjører strekningen.
  • Lav årsavgift: Igjen, et viktig punkt for mange for at regnestykket skal gå opp.
  • Kollektivfelt-tilgang: Ingen stor greie for meg, for vi har omtrent ikke kollektivfelt rundt Bergen.  Men for mange på østlandet er dette en stor grunn til at de har valgt elbil.  Det har vært gjort undersøkelser rundt Oslo som beviser at det ikke er pga elbilene det går treigt i kollektivfeltet, men at det er alle bilene som skal inn i det venstre feltet fra påkjøringsfeltene som korker alt.  Om alle elbilene skulle vært hevet ut av kollektivfeltene ville det kun gjort ting verre, siden de da ville økt køen i venstrefeltet enda mer.  Man må her finne løsninger som gjør at ikke biler som skal inn på motorveien blir stående og korke opp kollektivfeltet før de kommer inn, så er det ingenting som tilsier at det er fullt i kollektivfeltet pga elbilene. Men den dagen det viser seg å være et problem, så mener jeg man må hive de ut.

Husk at elbilisten har betalt mer for bilen enn en tilsvarende bensinbil koster selv om den har fritak for mva/bilavgifter.  Derfor er det viktig med disse fordelene for at regnestykket skal gå opp.  Etterhvert vil teknologien bli billigere (om 3-5 år tipper jeg), og da er det helt naturlig at man begynner å fase vekk de økonomiske fordelene.  Men inntil andelen elbiler i Norge er vesentlig høyere (den er ikke mer enn ca. 1% nå), så mener jeg at denne politikken beviselig virker og man må beholde den en stund til.  Det er mange som snakker om 2020, og det synes jeg høres fornuftig ut.

 

Hvordan i alle dager fikk du råd til en Tesla?  De er jo så dyre?

Jeg betalte 650’000 for min Tesla Model S.  Det er veldig mye penger.  Likevel mener jeg at regnestykket vil gå opp over 10 år sammenlignet med å kjøpe en bensinbil til 300’000 som var alternativet vi vurderte.  Vi ønsker kun å ha en bil, og da måtte vi ha en bil som går lenger enn de andre elbilene – det er kun Tesla Model S som finnes i dag som kunne erstatte bilen vår 100%.  Skulle vi byttet den ut med en Leaf, måtte vi hatt leiebil så mange dager i året at regnestykket ikke gikk opp.  Men med Tesla’en så mener jeg at vi går ca. i null over 10 år i forhold til bensinbilen.  Det er jo selvfølgelig på grunn av alle fordelene elbilen får i Norge, og som jeg skrev over så er jo dette villet politikk fra politikerne – og det de ønsket virker!

I regnestykket har jeg prøvd å ta med alle utgifter som jeg kan komme på relatert til bil, og det er et regnestykke jeg oppfordrer alle til å gjøre – det er utrolig hvor mye penger vi bruker på å ha bil!  Summerer man det opp blir det veldig mye over 10 år.  Med elbil er det mange av disse utgiftene som faller bort eller blir dramatisk mindre – f.eks. koster det ca. 1 krone per mil å lade bilen, og på langkjøring lader man gratis på Tesla sine superchargers resten av livet.  Dermed er det mulig å få det til.   Med i prisen på 650’000 er også en serviceavtale i 8 år, så jeg skal ikke betale en krone i service/EU-kontroll osv. i 8 år.  Det er veldig forutsigbart og deilig.

Når det gjelder verditap er jeg ikke så veldig opptatt av det, siden jeg tenker å ha bilen til den skal på skraphaugen.  Men det er klart at for de som vil selge bilen om noen år er det viktig.  Verdifallet på en elbil er vanskelig å forutsi. Jeg vil tro at på de mindre elbilene så vil verdifallet være ganske stort – det har man f.eks. sett på Mitsubishi iMiev som har hatt en stor prisreduksjon på nybilprisen allerede, noe som jo går utover bruktbilprisene.  For Tesla sin del, så har den foreløpig holdt seg veldig høy – faktisk kan man selge sin brukte Tesla Model S nå og få mer for den enn den kostet ny. Jeg vil også tro at siden Tesla Model S ikke har noen konkurrenter i sin klasse, så vil den holde seg bedre i pris. Men dette blir jo spådommer, så her må alle gjøre opp sin mening selv.

 

Hva med batterier?  De må vel byttes og koster mye?

Batteriene er ganske dyre nå, men Tesla selv sier de regner med at de holder i 10-15 år.  De garanterer 8 år.  Innen den tid er det skjedd veldig mye innen batteriteknologi, og Tesla sier selv at de tipper man da vil få en batteripakke som er dobbelt så bra som den man har nå til ca. 30’000.  Det kan man jo leve med. Levetiden på batteriene på en Tesla er også estimert å være lenger enn på andre elbiler siden den har så mye teknolog i bilen som passer på helsen til batteriene.  De har gjort forsøk i USA der de har en bil som kjører og kjører og kjører, og hittil har den kjørt flere hundre tusen kilometer.  Den har kun ladet på supercharger, noe som ikke er anbefalt å gjøre hele tiden for det vil forrige batteriene mer enn vanlig lading, men likevel klarer de ikke måle noen reduksjon i rekkevidden.

 

Hva med rekkevidden.  Selv med Tesla er jo ikke den mer enn 4-500km?Lading hjemme

Nesten all daglig bilkjøring i Norge er så kort at det holder lenge med en Nissan Leaf.  Men så er det ferie og slikt der man gjerne kjører langt.  Til daglig kjøring er Tesla sine 4-500 km (eller ca. 320 hvis man lader batteriet til 80%, noe som er anbefalt til daglig) mer enn langt nok.  Man trenger altså ikke mer lading enn det man får hjemme om natten med en Tesla.

Lading superchargerPå langkjøring finnes altså Tesla sine Superchargers.  Disse lader halve batteriet på ca. 20 minutter, eller til 80% på ca. 40 min.  Det har ikke vært så mange av de i Norge hittil, men nå begynner utbyggingen virkelig å ta fart og innen utgangen av året er det 21 superchargers i Norge.  Man skal da kunne kjøre fra lofoten til Italia på Tesla sine Superchargers, helt gratis, og uten å måtte tenke for mye på hvor man kjører, det skal alltid være minst en innen rekkevidde.

For min del er det uansett passe med en stopp for å strekke på beina, kjøpe en pølse eller noe å drikke, gå på do osv. hver 400km, så jeg synes ikke det gjør noe i det hele tatt at man ikke kommer lenger.

 

Håper dette besvarte noen av spørsmålene du kan ha hatt rundt elbiler.  Er det noe mer, så spør under så skal jeg prøve å svare og evt. utvide artikkelen med flere spørsmål/svar etterhvert.


%d bloggers like this: